«Se ilden lyse» med Sissel, Stågata, folkefest, «The best Games ever» og norsk jubel i 14 februardager er minner fra OL på Lillehammer i 1994. Et håp om å gjenskape magiske vinterøyeblikk var bidragende til at IOC, Den internasjonale olympiske komite, i 2011 bestemte at Lillehammer skulle arrangere Winter Youth Olympic Games (YOG) i 2016.
Tekst: Kristian Holm, Lillehammer
Spreng grenser – skap morgendagen
Ungdoms-OL er og var et relativt nytt konsept hvor ungdommer i alderen 15-18 konkurrerer og møtes med mål om internasjonal forbrødring i idrettens tegn, men i motsetning til ordinære OL er det en klar vektlegging av opplæring og et ambisiøst kulturprogram. YOG 2016s slagord «Go Beyond. Create Tomorrow» (Spreng grenser. Skap morgendagen) skulle komme til å prege så vel alle de frivillige som lekene generelt.
Redaktøren i Paidos ringte meg en kveld i mars og utfordret meg på å skrive om hvordan helsepersonell fra sykehusene i Mjøsregionen gjennom lagarbeid og dugnad stod for sanitetsberedskapen under Ungdoms-OL på Lillehammer i 2016. Minnene begynte straks å dukke opp fra de 10 dagene med ungdommelig idrettsglede på 10 arenaer gjenbrukt fra 1994-OL; et kulturprogram uten sidestykke med unge lovende norske artister, et Learn&Share opplegg for utøvere og støtteapparat og ikke minst engasjementet og gleden alle de frivillige utstrålte.
Grensesprengende lagarbeid
Da Lillehammer ble tildelt Ungdoms-OL i 2011 var det mange som så for seg en blek kopi av «The best Games ever» i 1994, men YOG 2016 ble definitivt noe nytt og grensesprengende. En organisasjonskomite preget av nyutdannede og unge ledere med tungt ansvar skulle vise seg å bli en fantastisk suksessfaktor, ingen utfordring var for stor.
Medisinsk beredskap skilte seg ut i så måte, med to sjefsleger fra sykehuset på Lillehammer i slutten av 40-åra. Men kombinasjonen av en gastrokirurg, Thomas Moger, og en barnelege, undertegnede, fungerte bra og vi ble inspirert av alle de andre unge lederne. Mottoet for lekene, «Go Beyond. Create Tomorrow» preget raskt så vel unge som ikke fult så unge ledere. Under IOCs veiledning og noe rigide overoppsyn ble planer lagt.
«Dugnad»
Vårt engasjement startet to år før lekene da Sykehuset Innlandet undertegnet en avtale med organisasjonskomiteen. Det ble raskt klart at Ungdoms-OL på Lillehammer skulle utvikle et OL for ungdommen hvor vi skulle gjøre det på vår egen måte. IOC hadde stor tiltro til arven etter 1994-OL og all kunnskapen i regionen etter store vintersportsarrangementer «gjennom alle tider».
Vi tok fatt på jobben med å utvikle sanitet på 10 ulike arenaer, diverse kulturarrangementer, åpnings- og avslutningsseremoni med mer, med et mål: Dette skulle i hovedsak gjennomføres som dugnad med sykehusansatte. Vår amerikanske mentor de første månedene slet innledningsvis med å forstå at «dugnad» er et etablert norsk begrep som tilsier at ressurspersoner stiller opp med fagkunnskap og engasjement uten å kreve noen økonomisk godtgjørelse.
Ventelister for frivillige
En viss flying start hadde vi med at flere sykehusansatte allerede var engasjert i sanitetsopplegg ifm. World cup arrangementer og andre store arrangementer i diverse vinteridretter. Sykehusadministrasjonen var svært positiv. Det ble fort klart at det ville være behov for massive «vaktlister» som noen måtte ha kontroll på før og ikke minst under lekene. En håndplukket person fra administrativ rolle i sykehuset ble utpekt og gjorde en uvurderlig jobb. Rekrutteringsarbeidet i sykehusets korridorer startet, og vi opplevde fra første dag en stor entusiasme for å bidra til YOG-helseberedskapen. Ventelister for ansatte som ville bidra ble faktisk en realitet når vi nærmet oss lekene. Vaktlistene i februar 2016 bestod av 37 leger, 62 sykepleiere og 52 personer fra prehosptiale tjenester i Sykehuset Innlandet. Disse utgjorde en liten, men viktig del, av de totalt 3278 frivillige som stilte opp.
For å skape entusiasme og kunnskap gjennomførte vi det siste året før lekene medisinske/ idrettsmedisinske symposier som var åpent for alle som ønsket å bidra til arrangementet. Ekstern ekspertise ble hentet inn der ikke sykehuset hadde det, og temaene var alt fra håndtering av sterk kulde, HLR, tanken bak alle sanitetsplanene som var utarbeidet for de ulike arenaene og mer konvensjonelle idrettsmedisinske emner som skader, hjernerystelse osv.
Innsats ga kunnskap
Noe av poenget for oss som ledet det hele var at alle som stilte opp skulle sitte igjen med kunnskap og erfaringer de kunne bruke i og utenom jobb, og at sykehuset skulle ha en gevinst ved å vise den fleksibiliteten de viste til å sjonglere med alt fra vaktplaner til frikjøp. For hver arena ble det etablert en VMM – Venue Medical Manager (arenasanitetsleder). Disse var håndplukket slik at anestesi- og traumekompetente leger ble sanitetsledere for de risikoutsatte idrettene. IOC var hele tiden på ballen og kvalitetssikret sanitetsplaner med mer.
Det ble mange møter med vår mentor fra IOC, Lars Engebretsen, professor i ortopedi ved OUS, og læringskurven ble bratt. Denne kunnskapen er siden blitt videreført i alle arrangementer i regionen ved at prinsippene for disse sanitetsplanene er gjennomgående i alle planer også etter 2016.
Fra pulkkjørere til smittevern
Et uvurderlig bidrag fikk vi også fra sykehusapoteket på Lillehammer. De stilte opp med stor iver og stod for forsyning og ettersyn av medisiner daglig til YOG-poliklinikken på Lillehammer, samt til de ulike sanitetsteamene på arenaene. Dette var nok et samarbeid som føyde seg inn i rekken av velvilje, entusiasme og stor grad av vilje til fleksibilitet.
Norsk Folkehjelp (NF) ble tidlig etablert som leverandør av medisinsk støttepersonell, utstyr og ambulanser til arenaene, og vi opplevde samme unisone positive respons derfra. De måtte mobilisere fra hele landet, og det krevdes mye spesialisert kompetanse, for eksempel utdannede pulkkjørere for transport av skadde i alpinøvelsene, snøscooterkompetanse med mer.
Med 1083 deltagere fra 70 ulike nasjoner og ditto støttepersonell som til dels bodde og omgikk hverandre tett i et vinterkaldt Norge ble det tidlig klart at vi måtte ha muligheter for isolasjon av et større antall personer ved smitteutbrudd. Her stilte kommunen opp med et passende lokale i Lillehammer i de aktuelle dagene. Olympiatoppen i Oslo stilte med helsetjenester og -beredskap for utøverne som konkurrerte i Wyllerløypa i Oslo, og disse utøverne bodde i Oslo så lenge de aktuelle øvelsene pågikk. Lege og sykepleierpersonell som dekket disse øvelsene ble rekruttert utenfor Sykehuset Innlandet.
En suksess!
Winter Youth Olympic Games 2016 på Lillehammer ble en suksess både sportslig, kulturelt, omdømmemessig og for alle oss som bidro. Forventingene til tilskuertall var beskjedent, men ved veis ende var det registrert 212 000 tilskuere. Sykdom og skader blant disse var også vårt ansvar så lenge de var på YOG-arrangementer, så til og med på konserter med Matoma, Lars Vaular, Sondre Justad og Nico&Vinz var det helsepersonell til stede. De to poliklinikkene vi hadde ansvaret for var bemannet 24/7 i hele perioden. Her var problemstillingene alt fra snørr til klassiske idrettsrelaterte skader. Frivilligheten og dugnadsånden viste seg fra sin beste side, og vissheten om å være med på noe spesielt og den utrolig positive ånden som lå over Mjøsregionen i disse dagene gjorde at mang en helsearbeider ikke mukket eller klagde over både tette og hyppige vakter. YOG-begrepet «Humble heroes», ydmyke helter, ble brukt om alle de frivillige, og dette inkluderte absolutt alle helsearbeiderne som var rekruttert.
Arven etter Ungdoms-OL i 2016 er kunnskap og erfaringer knyttet opp mot sanitet på idrettsarrangementer, bekjentskaper og uforglemmelige minner som aldri vil forsvinne. Sanitetsutstyret vi brukte benyttes fortsatt i dag, restlageret av OL-maskoten «Sjogg» (Nord-Gudbrandsdalsk «snø») ble tildelt barneavdelingen på Lillehammer og gledet mange barn med sykdom i året etter lekene. Overskuddet av kondomer fra lekene (tilgjengelighet er et krav til arrangører av YOG/OL) tilfalt ungdomshelsetjenesten i regionen. Å ha en barnelege i organisasjonskomiteen ga dermed en noe uventet «arv» i etterkant av lekene.
YOG 2016 bidro i stor grad til at sykehuset i Lillehammer i dag har et Prosjekt Idrettsmedisin som stadig utvikler seg med egen idrettsmedisinsk poliklinikk, spisskompetanse på EILO og idrettsrelaterte luftveisplager, hjernerystelser, idrettsrelaterte lyskeplager, sanitet på idrettsarrangementer med mer. «Go Beyond. Create Tomorrow» preget de 10 februardagene i 2016, og mottoet lever fortsatt i (noen av) sykehuskorridorene i Mjøsregionen.
