Benjamin McLane Spock (1903-1998) - den kontroversielle rebellen

Dr. Benjamin Spock ble født i 1903 i New Haven, Connecticut. I sin tid var han en kontroversiell barnelege. Han var også en galleonsfigur og en målbevisst motstander av Vietnam krigen på 60 tallet i USA. Den 1,93 meter høye mannen, kjent som "Big Ben", var ikke lett å overse når han marsjerte i første rad, noen ganger side om side med Martin Luther King. Den uformelle, humoristiske barnelegen og fredsaktivisten ble invitert til å snakke i talkshows, protesterte utenfor Det Hvite Hus, hvor han tidligere hadde vært gjest ved flere anledninger, ga intervjuer i populære magasiner, og snakket ved universiteter over hele landet. Som barnelege var han en moralsk autoritet og for millioner av amerikanere var han en referanse for barneomsorg.

Av Stefan Kutzsche og Hildegunn Kutzsche. Centre for Education og Clinical Skills and Simulation Centre, International Medical University, Kuala Lumpur, Malaysia

Han var eldst av 6 barn til ekteparet Benjamin Ives og Mildred Louise Spock født Stoughton. Navnet Spock tyder på Hollandsk avstamning. Faren arbeidet som jurist for New Haven jernbaneselskap. Benjamin Spock giftet seg med Jane Cheney i 1927. Paret fikk to sønner. I 1976 skilte han seg og giftet seg pånytt med den 40 år yngre Mary Morgan.

Benjamin studert litteratur og historie ved Phillips Akademi og Yale Universitetet. Han studerte medisin ved Yale School of Medicine i to år før han flyttet over til Columbia University´s College of Physicians and Surgeons. I 1929 tok han medisinsk embetseksamen. Deretter studerte han psykoanalyse ved New York Psychoanalytic Institute og utviklet en omsorgsmodell for barn som brøt med konvensjonell disiplin-rettet oppdragelse. Fra 1933 til 1943 arbeidet han i en privat praksis i New York City og underviste i barnesykdommer ved Cornell University. Han tilbrakte to år som psykiater i USA Naval Reserve Medical Corps og avsluttet i 1946 som løytnant.

I 1951, etter fire års undervisnings i psykiatri ved University of Minnesota, fikk Spock stilling som professor i barnenevrologi og habilitering ved University of Pittsburgh. Fire år senere begynte han å undervise ved Case Western Reserve University. I nesten 30 år skrev han en fast spalte for Ladies Home Journal og senere for Redbook.

Det er ikke nok å oppdra barn slik at de kan være glade og trygge, vi må gi dem en trygg verden, og dette er grunnen til at jeg har utvidet min horisont.

Spock vokste selv opp i en tid der streng oppdragelse var god oppdragelse. Spocks foreldre var tilhengere av den harde barneoppdragelsen. En av straffene på denne tiden var å sette barn i et mørkt rom og la dem sitte der til de hadde lært sin lekse. Frem til 1936 kunne skolen gi elever en formell fysisk avstraffelse. På 1950- og 60 tallet var det ansett som viktig at foreldrene ikke skjemte bort barn og heller ikke spedbarn. Autoriteten var plassert hos far, og hans autoritetsutøvelse var legitim, anerkjent og forventet.

I det 20. århundre utfordret Spock barneoppdragelsens ortodokse regler og bannlyste den autoritære barneoppdragelsen og oppfordret foreldre til å vise barn kjærlighet og forståelse. Hans grunnleggende argument var at foreldrene skal stole på seg selv fordi de vet best hva deres barn trenger. Mange nye foreldre fant dette betryggende.

I 1946 publiserte han bestselgeren ”Baby and Child Care”. Hensikten med boken var å bryte med rigid praksis i pediatri, spesielt i spedbarnsernæring . Boken ble oversatt til 49 språk og 50 millioner eksemplarer ble solgt. Hans ideer påvirket flere foreldre generasjoner til å vise kjærlighet og respekt til sine barn. I de senere utgavene av boken la han til kapitler om enslige forsørgere og skilsmissebarn. Boken var ikke forskningsbasert men informasjonen bygget på foreldrenes erfaring som han samlet og skrev ned. Han ble kritisert for sine anekdoter og mangel på forskningsbasert kunnskap. Hvordan ble denne boken likevel en stor suksess? Den var så radikal og så forskjellig fra eksisterede barneoppdragelsesbøker og brosjyrer. Trenden var at foreldre ønsket å gå bort fra streng disiplinært oppdragelse og vise kjærlighet til sine barn. Og denne boken gjorde dette mulig. Senere ble Spock kritisert for at hans liberale råd til foreldre førte til at en ny bortskjemt og konsumorientert generasjon vokste frem.

I bøkene sine ga dr. Spock foreldrene råd om barneomsorg som på den tiden ble ansett som kontroversiell. For eksempel rådet han foreldrene til å ta opp barn når de gråt. Den rådende oppfatningen var at å ta opp barn som gråt bare ville lære dem å gråte mer for å bli tatt opp. Han mente også at det var feil å mate spedbarn utfra en et fastsatt tidsskjema og gikk også imot oppfatningen at det å vise småbarn for mye kjærlighet ville gjøre dem svake og uforberedt til å klare seg som voksne. Tvert imot oppfordret han foreldre til å vise kjærlighet og støtte sine barn.

Ikke alle rådene hans var like gode. I 1958 utgaven av Baby and Child Care anbefalte han at spedbarn bør ligge på magen i stedet for på ryggen. Han begrunnet dette med at spedbarn kunne kveles av sitt eget oppkast. Anbefalingen var ikke vitenskapelig basert, men baserte seg på hans egne ideer.

Først da krybbedødsepidemien kulminerte på slutten av 1980 tallet forsto man at mageleie øker risikoen for krybbedød. Solide epidemiologiske studier hadde vist en økt risiko for krybbedød for babyer som sov i mageleie. Gilbert et al. anslo at mellom 1950 og begynnelsen av 1990 skyldtes ca. 60 000 barnedødsfall verden over skadelige helseråd. Til tross for disse vitenskapelige bevis unlot dr. Spock å fjerne anbefalingen om mageleie i nye utgaver av boken. På grunn av dette tapte han mye av sin troverdighet i det medisinske fagmiljøet.

Dr. Spock var en svært aktiv person som påtok seg et sosialt ansvar. Han var politisk aktiv og forklarte sitt engasjement med at “det er ikke nok å oppdra barn slik at de kan være glade og trygge, vi må gi dem en trygg verden, og dette er grunnen til at jeg har utvidet min horisont.” I 1960 samarbeidet Spock med Jacqueline Kennedy som en del av John F. Kennedy’s kampanje til presidentvalget. Spock var kjent for å være aktivist og motstander av Vietnam krigen. Hans andre kone støttet han i det politiske arbeide og begge ble arrestert ved flere anledninger for ”sivil ulydighet”. Spock var selv presidentkanditat for Peoples Party i 1972 og fikk mer enn 75,000 stemmer.

Hele livet likte Spock seg best på vannet. Mens han var student ved universitetet i Yale var han medlem i en roklubb der hans team vant olympisk gull i Paris i 1924. Spock bodde med sin kone i nesten 20 år på båt. Først på en 35-ft seilbåt med navnet ”Carapace” i Tortola, British Virgin Islands og senere tilbrakte de somrene på seilbåten ”Turtle” i Maine.

Spock slet med overvekt og dårlig helse, noe som førte til nedsatt mobilitet. Hans andre kone, Mary Morgan, introduserte han for massasje, yoga, og makrobiotisk diet samt meditasjon. Dette halp han til å gå betydelig ned i vekt og oppnå bedre helse. Han trente og ble fysisk sterkere og i en alder av 84 år vant han tredje plass i en rokonkuranse på 2.5 timer over Sir Francis Drake Channel mellom Tortola and Norman Øya, en distanse på fire mil. Benjamin Spock døde 10 år senere i sitt hjem i La Jolla, California.

I sin tid tok Dr Spock et samfunnsansvar både medisink faglig og politisk. Han var en bredt utdannet og velmenende barnelege, men da forskningsresultatene viste sammenheng mellom mageleie og krybbedød valgte han å ikke implementere ny kunnskap i bokens nye opplag . I ettertid ser vi at det har hatt alvorlige konsekvenser. Først etter hans død ble anbefalingen fjernet fra boken.

Av Dr. Spocks historie kan vi lære at når forskning viser at rådene praksis er feil , må endringer umiddelbart iverksettes. Her har alle et ansvar for å påse at dette blir gjennomført.