Ferske foreldre er et mottakelig marked for mangt. Når et ungt par får sitt første barn, står forsikringsselskapene klare: ”Du har forsikret huset og bilen din - skal du ikke ta ansvar for det mest verdifulle du har?” Å skape et marked for barneforsikring er lett når markedsføringen maksimerer usikkerhet og spiller på dårlig samvittighet.

Av Ketil Størdal. Leder, Norsk barnelegeforening. leder@barnelegeforeningen.no

Flertallet av norske barn har barneforsikring. Prisen bestemmes av hvor sikret man vil være for framtidige farer. Det går penger ut også – over 900 millioner i 2016 (kilde: FinansNorge). Likevel er netto fortjeneste god: Norske foreldre betaler omkring 2 milliarder kroner i årlig forsikringspremie.

Vi er i mindretall: Naive foreldre som helst tror det holder med offentlige fellesordninger. Helt uten samvittighet var vi ikke. En månedlig sum satt inn på barnefond tilsvarende vanlig forsikringspremie – 250 kroner– har vokst til 150 000 på 18 år. Tilfeldigvis er dette litt mer enn utbetalingen om barnet ditt skulle få en sykdom som gir kompensasjon (bl.a. diabetes og IBD). Psykologiske studier om spillteori viser at vi hater risiko og betaler villig for trygghet, selv om sparing nøkternt kalkulert gir en sikrere avkastning. 

At forsikringsselskapene ikke vil forsikre barn med økt risiko, er velkjent. For syke barn er fellesordningene gode nok, men for friske barn trengs – logisk nok – ekstra forsikring. At sykdom hos foreldre også kan gi avslag på forsikring er mindre kjent, og disse opplysningene gitt om tredje­person «eier» forsikringsselskapet også for bruk i andre saker.

Styret i Barnelegeforeningen startet i fjor et arbeid med barneforsikringene, og kontaktet forsikringsselskapene for mer informasjon. En fellesnevner i markedsføringen er «trygghet» – en trygghet man ikke har uten en forsikring. Et annet fellestrekk er at alle er «Best i test», det finnes visstnok flere tester. 

Vi synes det er problematisk at markedet skapes ved å så tvil om du kan stole på offentlige ordninger. I verste fall kan dette bli selvoppfyllende: Har mange nok privat forsikring, kan viljen til å være med på å betale for felles offentlige ordninger svekkes. Velferdssystem kan bli uthulet, vi kan få et todelt helsestell der bare private forsikringer gir billett til førsteklasse.

Storebrand selger forsikringen «Topp» med behandlings­forsikring – et tillegg de andre selskapene sier de ikke ser behovet for. Selskapet lovte behandling på sykehus innen 10 dager. Hvor dette sykehuset befinner seg, var vi usikre på, og en bakvei til offentlige sykehus kjente vi ikke til. Etter henvendelser fra oss ble teksten noe moderert. Likevel mener vi dette ligner mistenkelig på keiserens nye klær: Private avtalespesialister er like tilgjengelige og gratis enten barnet er i Topp-divisjonen eller ikke, sykehusene er de samme. 

Aftenposten omtalte nylig en gutt med Downs som ikke fikk barneforsikring. Oppslag i Aftenposten og Dine Penger med våre synspunkt er sett av mange. Er dette i ytterkanten av hva vi skal mene noe om? Vi tror pågående markedsføring trenger en motvekt med et tydelig budskap – dette trenger du ikke betale for.

Barneforsikringene gir også en anledning til å framsnakke og arbeide for godt kvalitet i den helsetjenesten vi er en del av: Syke barn i Norge tas godt vare på uavhengig av forsikringer. Slik må det fortsatt være.