Barne – og ungdomsavdelingen, Universitetssykehuset i Nord – Norge

- fra avansert sentralsykehusavdeling til universitetsklinikk

TEKST OG FOTO: Klinikkoverlege Hans Petter Fundingsrud, Barne- og ungdomsklinikken, Universitetssykehuset Nord - Norge.

Forfatterens eget hefte om Finnmarkspediatrien som ble laget til Vårmøtet i 1998 i Hammerfest. Denne skildrer Torps virke i Tromsø og Finnmark med gode historier og tegninger av ham selv.

”Det var en gang”

Slik begynner de fleste norske folkeeventyr. Kåre Håvard Torp må nødvendigvis ha følt seg som en eventyrer da han i 1958 satte kursen nordover fra Rikshospitalet. Fra leilighet på Lambertseter tok han med kone og tre barn i folkevogn – vekk fra Oslo, Rikshospitalet og reservelegestilling – nordover for å etablere en barneavdeling ved Tromsø Sykehus. Det var på den tiden diskusjoner internasjonalt om berettigelsen av pediatri som fag. Torp gjorde et nummer av den høye spedbarnsdødeligheten i de nordligste fylkene og mente at den primære oppgaven var snarest å få en egen barneavdeling for Nord-Norge. Han betonet viktigheten av at vitenskapelige undersøkelser ble foretatt for å belyse nord-norske forhold. På den tiden var det svært uvanlig for spesialister sørfra å etablere seg i Nord-Norge. Personlig la Torp vekt på den friheten som det å etablere seg i en marginal posisjon tillot. Torp gikk på ski på fjellet og ble varslet ved at flagg ble heist på sykehuset.

Avdelingens videre historie er uløselig knyttet til opprettelsen og utviklingen av Universitetet i Tromsø (UiT) som Stortinget gjorde sitt vedtak om å etablere i mars 1968. Vedtaket ble kjempet igjennom av Lyng-regjeringen med Kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik i spissen, sammen med faglige krefter som Professor Torstein Bertelsen, Professor Peter F. Hjort og Professor Erik Waaler. Mot disse stod flere kraftfulle maktpersoner, samfunnsdebattanter og utdanningsinstitusjoner, bla Helsedirektør Karl Evang og Medisinsk Fakultet i Oslo, som oppfattet det nye universitetet som en trussel. På rekke og rad flyttet de nordover: Stein E. Høyer (avdelingsoverlege/avdelingsleder i perioden 1978-2001, Lauritz B. Dahl (primus motor for nyfødtmedisinsk avdeling), Roald Bolle (hele Nord-Norges allergolog), alle som pionerer innen sine fag, først til Tromsø Sykehus/RST i Strandveien og senere til RiTø i Breivika, som stod ferdig i 1991.

Peter Johan Moe (PJM) var den første professor i pediatri (1972 – 78) ved UiT. Han var en pioner innenfor kreftbehandlingen av barn, i det han brukte høye doser cellegift i kliniske studier, spesielt metotrexat ved akutt lymfatisk leukemi hos barn. Denne behandlingen var avgjørende for den gode prognosen vi etter hvert har sett for denne pasientgruppen, både nasjonalt og internasjonalt.

Helt fra starten av har den kliniske og akademisk del av virksomheten vært sterkt integrert.

Pediatrisk Forskningslaboratorium ble etablert under PMJ. Denne eksisterer fortsatt og ble videreutviklet etter at han reiste sørover, først av Tore Jarl Gutteberg, Gudmund Marhaug og Lauritz B. Dahl og senere Trond Flægstad og Claus Klingenberg (fra 1980-tallet og fram til idag). Historien om utviklingen av Barne – og ungdomsklinikken henger nøye sammen med fremveksten av universitetet og Barneavdelingen. I dag er akademia med i ledelsen av Barne- og ungdomsklinikken (fra 2002) og professor er leder av klinikkens forskningsutvalg.

Torp gikk på ski på fjellet og ble  varslet ved at flagg ble heist på sykehuset.

”Small is beautiful”

Nord-Norge har knapt 9 % av Norges befolkning og ca. 35 % av arealet. Det bor knapt 500 000 mennesker i denne landsdelen. Størrelsen gjør at vi er organisert som vi er. UNN er både et lokalsykehus og et universitetssykehus. På den positive siden trekker avdelingen veksler på et lite integrert miljø (intensiv, patologi, lab., radiologi). Avdelingen har alltid fungert som et barnesenter, hvor kirurgiske og medisinske barn får sin behandling. Som universitetsklinikk har vi fortsatt felles morgenmøte for avdelingens leger med et felles forvakt-system. LIS-legene får dermed tilgang på generell pediatri, nyfødtmedisin og hematologi – onkologi gjennom hele utdanningsforløpet, i tillegg til rotasjon og fordypning på seksjonene. Som ledd i opplæringen roterer også LIS på poliklinisk virksomhet innen habilitering og undersøker regelmessig barn på Barnehuset.

Vi har stor aktivitet mht. studentundervisning – medisinske studenter og sykepleierstudenter, som stimulerer til kritisk tenkning og oppdatering av kunnskap og ferdigheter for alle involverte. Avdelingen var tidlig ute med etableringen av enheten ”Dragen” (hvor man gjør det på dagen) som et pasientvennlig tilbud med stor aktivitet klinisk og mht. studenter. I 2015 stod nord-Europas største pasienthotell, ”Pingvinhotellet” ferdig – et tilbud som gjør at vi har et godt alternativ for utredning og behandling til barn som ikke trenger innleggelse i sykehus.

På den negative siden er subspesialiseringen sårbar, i det alle overlegene må være involvert i minst to fordypningsområder hver. Vi må også utdanne våre egne spesialister. Størrelsen har også en ulempe f eks i nyfødtmedisinen, hvor belegget er svært variabelt selv etter at de ekstremt premature i Nord-Norge ble sentralisert til avdelingen.  Pasientklientellet er variert, med stort spenn i alder og problemstilling pga lokalsykehusfunksjonen. I 2014 utvidet avdelingen aldergrensen til 18 år og skiftet navn til Barne- og ungdomsavdelingen (BUA). Avdelingen har siden 2004 også hatt ambulant virksomhet til Narvik og Harstad ukentlig.

Nyfødtmedisin og kreftbehandling

De to fagområdene har alltid vært avdelingens bærebjelker. Dermed også spenninger og konkurranse om faglige ressurser. Lauritz B. Dahl var primus motor for nyfødtmedisinen fra oppstarten fram til han gikk over i en universitetsstilling i 2005. Han var spesielt dyktig på å slippe yngre og dyktige kollegaer fram, og på den måten la grunnlaget for god ettervekst innen fagfeltet. Hans resept var enkel (men også krevende): ”gjøre andre bedre enn seg selv mens du selv er til stede”. Vi fikk navneskifte fra ”spedbarnsavdeling” til ”nyfødtintensivavdeling” i 2003. Arbeidet kulminerte med opprettelsen av et eget bakvaktsjikt (tertiærvakt) i neonatologi i 2004, med først 4 og siden 5 overleger. Per Ivar Kaaresen etterfulgte Dahl som seksjonsoverlege fram til Kaaresen ble avdelingsleder for Barne- og ungdomsavdelingen. Nyfødtintensiv har på 2000-tallet utviklet en egen metodebok, som er blitt svært populær og etterspurt blant landets nyfødtavdelinger (paradoksalt nok pga dens størrelse). Professor Claus Klingenberg som tok over etter Kaaresen som seksjonsoverlege, har vært primus motor (redaktøransvaret) for denne samt arbeidet med veilederne i regi av NBF: akuttveilederen og den generelle veilederen (inkludert arbeidet med oppdatering).

Etter at PJM dro til Trondheim ble virksomheten videreført klinisk først av Svein Kollmannskog og Tore Stokland. Tore Stokland har siden 1980-tallet vært ansvarlig for den kliniske delen, etter hvert også sammen med Trond Flægstad (ikke minst den akademiske delen). Fagmiljøet har deltatt aktivt gjennom NOPHO-samarbeidet og engasjementet til Tore Stokland har motstått et hvert forsøk på sentralisering av kreftbehandlingen av barn i Norge. Samarbeidet med nevrokirurgene har bidratt til at barn med hjernetumores også får sin behandling på UNN. For tiden er 5 overleger involvert i virksomheten som på 2000-tallet har fått tilført 2 nye stillinger. Behandlingen gjennomføres i nært samarbeidet med de to øvrige barneavdelingene i landsdelen og lokalsykehusene.

Barne – og ungdomsklinikken

2002 markerer et skille. Da ble Barneavdelingen en del av Barne- og ungdomsklinikken som  i tillegg omfatter barne- og ungdomspsykiatrien, medisinsk genetikk og barnehabilitering. Motivet var å lage ”En dør” inn i spesialisthelsetjenesten for barn, unge og deres familier.

I perioden 2001 til 2011 var artikkelforfatteren klinikksjef og i perioden fram til 2005 samtidig avdelingsleder/avdelingsoverlege for Barneavdelingen. Elin Gullhav tok over roret som klinikksjef fra 2011. Gevinsten av denne organiseringen har nok betydd mer for psykisk helsevern for barn og unge enn for BUA (se annen artikkel i denne utgaven av Paidos), bla. har ingen av våre LIS i pediatri benyttet anledningen til sideutdanning i barne – og ungdomspsykiatri. Som ledelsesprosjekt har klinikkdannelsen vært en viktig bidragsyter til UNN sin utvikling gjennom foretaksorganiseringen på 2000-tallet.

Fordelen for pasientene er åpenbar, selv om klinikkdannelsen enda ikke har tatt ut hele potensialet. Det er først i disse dager at vi ser at antallet ferdige spesialister i barne- og ungdomspsykiatri øker. Flere av disse er spesialister i både pediatri og barne- og ungdomspsykiatri. Tilgangen på akutt psykiatrisk tilsyn på innlagte pasienter på barne- og ungdomsavdelingen er blitt rutine. Klinikken har felles fagdager for kulturbygging og fagutvikling. Henvisningsrutiner og samarbeid på tvers av enhetene går smidigere (spiseforstyrrelser, felles konsultasjoner). Gjennom et felles forskningsutvalg kan fagområdene gjensidig stimulere hverandre.

Hans resept var enkel (men også krevende): ”gjøre andre bedre enn seg selv mens du selv er til stede”.

Forskning og undervisning

Den pediatriske forskningsaktiviteten er likeså gammel som selve avdelingen. Det pediatriske forskningslaboratoriet ble etablert tidlig på 1970-tallet. De første to 10-årene  rettet aktiviteten seg mot kreftbehandling, revmatologi og mikrobiologi, mens forskningslaboratoriets aktivitet fra siste halvdel av 1990-tallet og fram til i dag har konsentrert seg om kreft og infeksjoner. Forskningsaktiviteten har vært jevnt stigende. Gjennom foretaksorganiseringen fra 2002 økte forskningsrammene kraftig. Fra å ha produsert en doktorgrad hvert annet år, ligger avdelingen nå på ca. 1-2 doktorgrader pr. år. Ca. 10 % av forskningsmidlene fra Helse Nord tilfaller nå Barne- og ungdomsklinikken årlig.

Prematurprosjektet, et stort og longitudinelt oppfølgingsprosjekt på 2000-tallet har spunnet av seg 4-5 doktorgrader. Prosjektet var en viktig motivator og begrunnelse for dannelsen av Barne- og ungdomsklinikken i 2002. Tromsø-undersøkelsen, som nå er inne i sin syvende utgave, har lagt grunnlaget for flere av avdelingens og klinikkens doktorgrader, bl.a gjennom prosjektet ”Fit-futures” (smerte – epidemiologi og klinisk forskning – overvekt  – og allergi).

Flere av avdelingens leger reiser regelmessig på sabbatsopphold av ulik varighet til USA og til Australia.

Avdelingen preges store deler av året av sykepleierstudenter og medisinske studenter i form av uketjeneste, forelesninger, studentpoliklinikk, journalopptak som både utfordrer og stimulerer hele legestaben til kritisk tenkning og  forbedringsarbeid samtidig som vi blir ansvarlig for vårt renommé som populær arena for undervisning og rekruttering.

Gemyttlig tone på morgenmøtet.

Sykepleierstaben

Disse utgjør en stabil ryggrad i avdelingen. Vi var tidlig ute med barnesykepleierutdanning – i 1978, den andre i landet i det 4 sykepleiere da startet opp. Totalt er det utdannet 133 barnsykepleiere ved utgangen av 2014. Nyfødtmedisinen (se tidligere) har bidratt med 2 doktorgrader på sykepleiersiden. Staben har vært opptatt av å utvikle kunnskap med god ledelsesmessig tilrettelegging. Pasientskoler var en forløper for lærings- og mestringsidéen fra tidlig 1990-tallet. Vi liker å tenke om samarbeidet mellom leger og sykepleiere at dette har vært helt unikt opp gjennom historien.

En spesiell karakter har preget avdelingens underholdning de senere årene i Martin Sørensen sin skikkelse – Martine – som stadig opptrer i ny forkledning, tidligere vulgær rype på jakt etter unge mannlige leger, og nå sist som seriøs forsker – en slags dannelsesreise! Foto: Privat.

Sosialt og trivselsmessig

Miljøet på avdelingen er godt, med god blanding av yngre og eldre kollegaer. Rekrutteringen av leger til avdelingen er god. Det arrangeres jevnlig festligheter (lutefisklag, øl-testing, hall – idretter, topp-turer i den storslagne naturen rundt Tromsø). Ukentlige begivenheter er vaffelspising hver fredag kl. 11 med påfølgende fredagslunsj og vinlotteri. Avdelingen har lang tradisjon for revy og har jevnlig levert bidrag til UNN-revyen (både tekster og skuespillere). Spesielt, nå avdøde Stein Egil Høyer, var en glitrende tekstforfatter til disse revyene. Høydepunkter var avdelingens egne jubileumsrevyer i 1995, 2005 og 2015 (50 år).

Leketerapi, musikkterapi og skoletilbud

Disse aktivitetene representerer avdelingens ”lim” og er lokalisert i hjertet av avdelingen  – der hvor andre har lagt slik virksomhet i en annen etasje. De utgjør en entusiastisk stab som bidrar til å kartlegge ressurser og avdekker problemer hos pasienter og pårørende som får positiv betydning for behandlingsforløpene samtidig som de regelmessige og uventet skaper aktiviteter med sitt store kontaktnett ut mot lokalsamfunn og samarbeidspartnere enten disse heter Tromsø IL, Tromsø Storm, NRK, Teknisk Avdeling (UNN), politi – og brannvesen, Kulturavdelingen (UNN),  sykehuskjøkkenet eller Kong Harald (som også har vært på besøk).

Legestaben. Foto: Marianne Norhovd.

Legestaben

Avdelingen har 9 LIS-stillinger hvorav 1 fordypningsstilling. Alle er besatt i 4-årsstillinger. Den neste som blir utlyst blir en fast stilling ihht nye  tilsetningsregler for leger. 1 LIS-lege har tatt doktorgraden. Over ½ – parten av overlegene har disputert. Flere av LIS – legene bidrar innen ulike fagfelt innenfor  gastroentererologi, onkologi, kardiologi og revmatologi. Gruppen bidrar med høy trivselsfaktor i avdelingen og er generelt svært dyktige.