«Alle» som har vært LIS på barneavdelinga i Ålesund vil tilbake når de har blitt -spesialister. Spektakulær natur og et fantastisk kollegium med kreativ virketrang, høy musikalitet, stor faglig bredde og ambisjoner innen blant annet simulering, forskning og kvalitetsforbedring trekker.
Av: Christine Vaksdal Nilsen, Anders Moen, Elisabeth Siebke og Beate Horsberg Eriksen, alle er overleger ved avdelingen.
Vakre og blide kolleger foran den fantastiske utsikten fra avdelinga
Barneavdelinga i Ålesund ble åpnet 7. mars 1959. Før dette lå barn på sykehus enten i en barnestue med 12-13 barn på ett rom, eller i voksenavdeling. I tillegg lå barn i ekstra senger på føden, badet, og assistentlegens kontor. Arnljot Drabløs -startet som pediatrisk konsulent i byen 1.januar 1956. Han gikk visitt på barnestua og fødeavdelinga minst en gang daglig, og skulle tre støttende til ved behov. Ved opptelling høsten 1956 dokumenterte Drabløs høy forekomst av -infeksjoner med et snittbelegg på 18-19 barn innlagt daglig. I august 1958 sendte han inn søknad om å åpne egen avdeling. Mulige lokaler, ombyggingskostnader og driftskalkyle hadde han avklart på forhånd. Sykehusstyret og «Fylket» lyttet til bønnene – den gang het det ikke krav. Høsten 1958 ble søknaden godkjent. Avdelinga ble den femte i Norge. Den hadde plass til 26 pasienter fordelt på 6 sykerom og to etasjer. Prislappen var på 105 000,- kroner. Fødeavdelinga lå 300 meter unna i annen bygning.
Da det nye sykehuset ble bygget på Åse i 1971, fikk barne-avdelinga nye lokaler: 1 000 kvm og 37 senger inkludert kuvøser. Neonatal intensiv ble opprettet som egen seksjon i 1978. Trangboddhet og smitteproblematikk medførte gjentatte innspill fra 1992 om større og bedre tilrettelagte lokaler. I mars 2011 flyttet avdelinga inn i egen bygning tilpasset kravene i forskrift om barn på sykehus.
Aktivitet og organisering
Barne- og ungdomsavdelinga i Ålesund er organisert under Klinikk for kvinner, barn og unge. Elisabeth Siebke, som lenge har vært vår avdelingssjef, har nettopp overtatt som klinikksjef og vi har fått en dyktig sykepleier som leder. Sammen med poliklinikkene i Molde og Volda har vi ansvar for til sammen cirka 40 000 barn i aldersgruppen 0-18 år på Sunnmøre samt deler av Romsdal. Barneavdelinga i -Kristiansund er organisert under samme klinikk.
Humor og engasjement under previsitten
Hvert år har vi cirka 1300 pasienter innlagt med medisinske tilstander (inkludert neonatal). I tillegg har vi en veldig aktiv seksjon for poliklinikk og dagbehandling med rundt 9000 polikliniske konsultasjoner og 550 dagbehandlinger i året. To av barnelegene arbeider med habiliteringspasienter og vi bemanner Barnehuset i Ålesund med barnelege og sykepleier. I Molde er en spesialist fast tilknyttet poliklinikken. Han har også ansvar for barselvisitt der, men går vakter i Kristiansund. I Volda dekker en annen spesialist barselvisitt og poliklinikk 3 dager i uka. I Ålesund har vi to LIS1-stillinger, åtte LIS3-stillinger og 13,5 spesialiststillinger. I tillegg har vi to spesialister som roterer i stillinger ved avvikling av permisjoner. LIS går i 8-delt tilstedevakt, det er 7-delt generell bakvakt og 5-delt tertiærvakt for neonatologi. Vi er en av få avdelinger som tilbyr LIS1-tjeneste med rotasjon på barneavdeling. LIS1 er hos oss i 4 måneder. De bidrar flott til avdelinga, og dette er en fin måte å vise frem faget på og rekruttere nye barneleger.
På barnesengeposten opplever vi at pleietyngden har blitt større med årene. Det er mer komplekse pasienter innlagt, og enklere medisinske problemstillinger blir oftere håndtert poliklinisk eller på dagposten. Avdelinga har også pleieansvar for kirurgiske pasienter i aldersgruppen 0-18 år, og barne-legene bidrar med tilsyn og råd.
På Neonatal intensiv behandler vi barn fra gestasjonsalder 26+0. Vi kan tilby respirator-, NO- og hypotermibehandling. Halvparten av neonatologene gjør ultralyd og ekkko-kardiografi. Bedside-vurderinger av sirkulasjon og cerebrale ultralyder er en del av hverdagen.
Artige illustrasjoner på dørene gjør det lettere for barna å finne tilbake til sitt rom
God rekruttering, utmerket samarbeid
Vi har for tiden flere ferdige spesialister uten overlege-stilling. Rekrutteringen er god, og veldig mange av de som kommer hit som ferdige spesialister har tatt mesteparten av utdannings-løpet sitt i avdelinga. Kollegaene er en god blanding av sunnmøringer og folk fra flere deler av Norge og utlandet. Flott natur og gode turmuligheter trekker mange til regionen. I tillegg har vi et veldig godt arbeidsmiljø, som gjør at alle trives og gjerne ønsker seg tilbake.
Vi har en flat struktur i måten vi samarbeider på, der vi jobber mye i team på tvers av profesjon og erfaring. Bredden innenfor de ulike subspesialitetene i pediatrien er god, og vi finner alltid en kollega å konferere med ved behov. LIS får tidlig prøve seg på utfordrende pasienter under supervisjon, og tilbakemeldingen er at de lærer mye på kort tid. Vi jobber aktivt med å finne veien i den nye spesialistutdanningen og har planlagt mange gode læringsaktiviteter.
Kollegiet prøver også å finne på sosiale aktiviteter utenom jobb. Nylig kom vi oss velberget ut fra et Escape room på god tid! Talentene er mange, også de musikalske. Avdelingskoret Cardiac Output opptrer blant annet før jul, ved jubileer og i doktorgradsdisputaser.
Akuttuka – simulering som funker!
Medisinsk simulering er en viktig del av opplæring, kompetanse-heving, kvalitetsforbedring og økt pasient-sikkerhet. Vi er så stolte av måten vi gjør det på i Ålesund at vi ønsker å dele det med Paidos lesere – til inspirasjon!
Simulering akutt barneteam i akuttmottak sammen med anestesi
Etter innflytting i nybygget, har simuleringstreningen i hovedsak vært organisert i form av det vi kaller Akuttuka to ganger årlig. Vi er vel kjent med anbefalinger om low dose, high frequency men vi opplever at Akuttuka gir mer. Vi oppnår høy grad av gjennomføring og en periode med fokus på akuttpediatri på flere avdelinger samtidig – i mottak, på kirurgisk intensiv, fødeavdeling, operasjonsstue, røntgen og laboratoriet.
I forkant har vi teoriundervisning innen akuttpediatri og CRM (Crisis Resource Management) for alt personale på egen -avdeling samt for kollegaer fra anestesi, intensiv, hoved-mottak, føde- og barsel. Det kjøres også kortere kurs i AHLR, BHLR og praktiske prosedyrer.
Under selve Akuttuka legger vi opp vanligvis 25 simuleringer på flere lokalisasjoner over 5 dager. Vi øver da på sim-rommet, men i minst like stor grad in situ på sengerom, på poliklinikken, på barnemottak, i hovedmottak, på intensivavdeling, på nyfødtintensiv, fødeavdeling og operasjon. Øvelsene settes opp med relevant bemanning – alt fra enkle scenarier med et par sykepleiere og minst en barnelege til større øvelser med Akutt barneteam, Stansteam eller Traumeteam. Totalt vil oftest rundt 150 personer delta i Akuttuka.
Etter gjennomført akuttuke samles fasilitatorene og går gjennom tilbakemeldinger og erfaringer. Spesielt øvelsene in situ har vært svært lærerike på systemnivå, og mange gode endringer i organisering av mottak, plassering og merking av utstyr, rutiner for tilkalling og så videre har blitt gjort basert på erfaring fra simuleringstreningene.
Akuttuka er meget ressurskrevende, men forløper stort sett uten større problemer. Det er stor velvilje for å få dette til å flyte. Gjennom dette arbeidet har vi etablert et godt og bredt samarbeid med personale fra andre avdelinger, og opplever at interessen for å øve på situasjoner med akutt syke barn og nyfødte er stor. Vi reduserer noe på elektiv drift på poliklinikk og sengeposter, men drifter øyeblikkelig hjelp som vanlig.
7 barneleger og 4 sykepleiere har utdanning i medisinsk -simulering, og denne gruppen planlegger og drifter Akutt-uka. Én barnelege og én sykepleier har 20% stilling med ansvar for undervisning og simulering på fødeavdelingene på alle de fire sykehusene i foretaket. Fasilitatorgruppa har etterhvert etablert en større bank med scenarioer som kan gjenbrukes eller modifiseres til videre bruk. Vi simulerer ofte speilbilder av reelle situasjoner fra avdelingen.
Vår oppfordring til andre barneavdelinger er å etablere regelmessig simulering hvis dette ikke allerede er på plass – og å øve in situ sammen med personell fra relevante avdelinger. Herm gjerne etter vår Akuttuke. Det gir stort læringsutbytte – både for den enkelte deltager, men også på systemnivå både i og utenfor for avdelingen.
Forskning og kvalitetsforbedring
Avdelingen har også hatt fokus på å utvikle forskningsaktivitet de siste årene. En overlege med PhD innen barnekardiologi deltar i flere prosjekter som prosjektleder, veileder eller medarbeider. En overlege har PhD-stilling i barnekardiologi, og en LIS i gruppe 1 er godt i gang med et PhD innen antibiotika stewardship. Vi deltar på flere større og mindre forskningsprosjekter i Norge (samarbeid med OUS, NTNU, SUS, Haukeland/Førde) og internasjonalt (ESPR). En større registerstudie om spedbarnsdødelighet og dødfødsler i Norge i en 10-års periode er under planlegging – med prosjektleder fra vår avdeling. Det arbeides også godt med kvalitets-forbedring. Prosjektet «Optimal Start- neonatal transisjonsstøtte med intakt navlesnor (PBCC)» er et eksempel (se tekstboks).
Alt i alt synes vi at vi har en avdeling med mange spennende muligheter og utfordringer. Vi er stolte av arbeidsplassen vår! Hver tirsdag serveres det forøvrig fantastisk gode boller på førskolen. De er berømte langt ut over avdelinga!
Ut og spise etter innsats på Escape room
Optimal Start – neonatal transisjonsstøtte med intakt navlesnor
Jordmor Elisabeth Sæter med Life Start bordet
Ved Ålesund sykehus har vi anskaffet et LifeStart asfyksibord som kan trilles helt inntil fødesengen. Målet er å redusere tidlig avnavling. Prinsippet følger en ny ABC: Aeration -> Breathing -> Cord clamping. Prosjektet er et samarbeid mellom fødeavdeling og neonatal intensiv seksjon. I 2017-18 gjorde vi en studie med følgende oppsett og resultater:
P: Operative vaginale fødsler >GA 36+0 (vakuum, tang, sete)
I: Transisjonsstøtte med Lifestart asfyksibord: nov 2017 – juni 2018 (n= 103)
C: Transisjonsstøtte med konvensjonelt asfyksibord; mars 2017 – okt 2017 (n= 92)
O: Forekomst tidlig avnavling (< 1 minutt): 13 % vs. 1 % [OR 0.02; P<0.001]
Målet om å redusere tidlig avnavling (< 1 min) ved operative fødsler til 1% ble oppnådd. Nyfødte som trengte respirasjonsstøtte fikk dette med intakt navlesnor. Ingen barn trengte full resuscitering på fødestue etter at Lifestart var innført. Planen er å utvide tilbudet til barn som er født prematurt og til sectio-forløsninger.
For mer informasjon: Kontakt prosjektlederne Elisabeth Sæther (jordmor, esaether@me.com) og Friedrich Reinhart van Gülpen (barnelege/neonatolog, frvg@helse-mr.no)
