Flere norske nyfødtavdelinger har eller vurderer å skaffe utstyr for initial stabilisering av nyfødte mens navlesnoren pulserer. For å få et tydeligere bilde av utviklingen på feltet, gjorde vi en rask rundspørring på e-post.
Av Beate Horsberg Eriksen (Ålesund) og Kari Holte (Kalnes)
Et kort spørreskjema ble sendt til alle norske nyfødtavdelinger. Vi fikk svar fra 20 sykehus!
Sen avnavling dominerer
Svarene viser entydig at sen avnavling har funnet veien inn i norske sykehus, og en stor majoritet praktiserer avnavling tidligst etter 1 minutt hos friske barn. Mange angir at de har implementert prinsipper om fysiologibasert avnavling og styrer ikke etter klokka, men venter til barnet har skreket eller pustet og navlesnoren har sluttet å pulsere. Avnavling skjer tidligere ved keisersnitt enn ved vaginal forløsning (Figur 1 og 2), og vi antar at dette har praktiske og logistikkmessige årsaker.
Figur 1. Vaginal fødsel
Figur 2. Keisersnitt
Umiddelbar avnavling ved dårlig barn
De fleste avdelinger praktiserer fortsatt tidlig avnavling når barnet har behov for pustehjelp. Flere har spesifisert at umiddelbar avnavling er indisert ved asfyksi. Noen oppgir at tidlig avnavling er rutinen ved kjente rhesus- eller trombocyttanistoffer, tvillinger, maternell diabetes eller intrauterin vekstretardasjon.
Stabilisering med intakt navlesnor
Interessen for å starte stabiliseringstiltak til nyfødte FØR avnavling, synes å være raskt økende (Figur 3). Ålesund og Førde har hatt mobile avnavlingsbord (LifeStartTM) i flere år allerede, Levanger anskaffet tilsvarende i 2020. I Ålesund praktiseres fysiologibasert avnavling hos alle barn født vaginalt, uavhengig av gestasjonsalder, forventet tilstand og ventilasjonsbehov. Førde og Levanger benytter LifeStart-bordet bare ved vaginal fødsel og forventet dårlig barn. Haukeland rapporterer at de har hatt mobilt avnavlingsbord i rundt ett år. De bruker dette hovedsakelig til premature født vaginalt. Før de fikk spesialutstyr, trakk flere leger ofte et vanlig asfyksibord tett inntil fødesengen for å kunne bistå med stabilisering av barnet før navlesnoren ble kuttet, AHUS og Bodø beskriver en tilsvarende praksis. Drammen og UNN har kjøpt LifeStart bord i 2022, og vil ta utstyret i bruk i løpet av høsten. Drammen vil i første omgang benytte dette ved vaginale forløsninger. UNN planlegger å introdusere transisjonshjelp med intakt navlesnor bare til premature <32uker, men uavhengig av forløsningsmetode. Fra Kristiansand meldes det at de skal prøve ut LifeStart-bord i november. Skien skriver at de vil sette et mobilt avnavlingsbord på investeringslisten.
Figur 3. Avnavlingsbord
Skal, skal ikke?
Etter å ha lest denne artikkelen, vil noen kanskje sitte igjen med en følelse av at: –Oi, vi er bakpå, vi må kjøpe avnavlingbord snarest! Vi minner om at det pågår flere studier, og at mer kunnskap er på vei på dette feltet. Dersom man ønsker å endre praksis, er det selvfølgelig ikke nok å kjøpe et avnavlingsbord. Innføring av nye metoder i en akutt klinisk setting må være godt planlagt, og alt personell få god opplæring, helst med simulering før oppstart.
