Denne spalten kalt ”Vindu mot verden” er tenkt som et kikkhull ut mot barnehelse og ­utøvelse av pediatrifaget i andre land. Men et vindu er også en luke man kan klatre inn gjennom. Er man et barn, kan det være lettere å komme gjennom nåløyet til et liv på innsiden av Norges ­grenser. Blir noen fristet til å lyve om alderen? Hvor går grensene for ­anstendig aldersbestemmelse? Angår det barneleger?

Tekst: Ellen Annexstad, overlege ved Sykehuset Østfold, PhD-stipendiat, UiO og tidligere styremedlem i Norsk barnelegeforening

For snart åtte år siden vedtok Legeforeningens sentralstyre å anbefale at leger ikke bør delta i aldersvurdering av enslige mindreårige asylsøkere (EMA) basert på røntgen av håndrot (Greulich & Pyle). Bakgrunnen for vedtaket var en henvendelse fra styret i Norsk barnelegeforening, som hadde behandlet spørsmålet over flere måneder, etter anmodning fra medlemmene.

Sentralstyrets vedtak tok utgangspunkt i usikkerheten ved metodene og i hvor stor grad samtykket til røntgen av håndrot er informert og frivillig. Barnelegeforeningen var i tillegg ­bekymret for at relevant informasjon om faktorer som kan på­virke skjelettmodningen ikke er innhentet på tilfredsstillende måte av medisinsk kompetent intervjuer, at ungdommene blir utsatt for røntgenstråling i ren administrativ hensikt der eventuell patologi ikke blir fulgt opp, og at kontrollen med hvordan legens konklusjon brukes, og hvilken grad av usikkerhet som legges til grunn sett i forhold til konsekvensen for asylsøkeren, ikke er tilfredsstillende(1).

Antall og praksis

Antallet EMA som kom til Norge økte dramatisk i 2009, til 2500 personer. I 2010, sammenfallende i tid med ny utlendingslov, falt tallet til 892 og lå deretter stabilt rundt 1000 frem til 2014 (tall fra UDI). I denne perioden avsluttet OUS sitt oppdrag for UDI, og aldersvurderingene ble overtatt av firmaet Barnesak AS, samarbeid med Unilabs røntgen og Det Odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 2014 ble medisinske aldersundersøkelser (røntgen av venstre hånd og tannundersøkelser) gjennomført av rundt 80 % av de 1204 søkerne, og over 40 % av disse fikk alderen sin oppjustert på bakgrunn av undersøkelsene. Samtidig kunne UDIs direktør Frode Forfang fortelle at UDI hadde konkludert med at søkeren var mindreårig til tross for at aldersunder­søkelsene utelukket det i 43 saker over en treårsperiode.    

I 2015 kom 31145 asylsøkere til Norge, hvorav 5297 (17 %) var personer som oppga å være under 18 år ved ankomst. De aller fleste av disse var gutter fra Afghanistan (3424), Eritrea (717) og Syria (537). 2814 personer oppga å være 15 år eller yngre, mens 2483 oppga å være 16 eller 17 år. De aller fleste ble underlagt medisinsk aldersundersøkelse. Samtidig kom rapporter fra verger, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), barneleger, psykiatere og advokater, om barn som åpenbart var yngre enn aldersrapportene sa, om dyp fortvilelse og desperasjon over å ikke bli trodd, og om svært sårbare ungdommer som mistet rett til representant, skolegang og plass ved skjermede EMA-mottak.

I kronikken «Aldersbestemmelse av mindreårige asylsøkere – et medisinsk skjelett i skapet»(2) konkluderte representanter fra Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter klima og global helse, Norsk forening for pediatrisk radiologi, Norsk barnelegeforening og Rådet for legeetikk med: «Mangel på en god metode for aldersbestemmelse kan ikke legitimerte bruk av en metode som er uegnet til å skille voksne fra barn. Til det er konsekvensene altfor store for et barn som urettmessig får sin alder endret av myndighetene».

Hva har skjedd de siste par årene?

I 2016 fortalte media historier om brødre der storebror ble lillebror etter aldersundersøkelser, om barn med store hjelpe­behov som ble vurdert som voksne på tross av erklæringer om det motsatte fra barnefaglig kompetente fagfolk, og om psykisk svært syke unge gutter. De første sakene der medisinske aldersundersøkelser ble sakkyndig belyst, ble behandlet i rettsapparatet. Samtidig fikk myten om det store antallet lykkejagende voksne som utga seg for å være barn («skjeggebarna») støtte i UDIs statistikker om antallet personer som fikk sin alder oppjustert etter aldersundersøkelser – igjen basert på en metode med altfor høy usikkerhet.

I november 2016 ble legen bak Barnesak AS klaget inn for Rådet for legeetikk, og fikk kritikk for brudd på Etiske regler for leger kap. I, §§ 2 og 9 og kap. IV § 3. Kort etter avsluttet firmaet sitt samarbeid med UDI. I mars 2017 sa også UiOs odontologiske fakultet opp sin kontrakt med UDI – «av etiske hensyn». I samme periode fikk et stort antall ungdommer sin alder endret til voksen av UDI. Mange ble hentet – ofte midt på natten – og sendt ut av landet. Noen forsøkte å ta sitt eget liv på Trandum. I løpet av 2016-2017 forsvant 388 barn fra mottakene. Vi vet at mange av disse gjemte seg i skoger eller private hjem, eller la ut på ny flukt. Noen har senere fått opphold som EMA i andre europeiske land, eller lever i telt under broer i Paris. En del er senere funnet, og uttransportert til foreldrenes opprinnelsesland.

Engasjement i denne politisk betente saken koster, og artikkelforfatteren har vært utsatt for sjikane, beskyldninger og trusler fra innvandringsfiendtlige miljøer.

Aldersundersøkelsene i retten

Den 30.11.2017 avsa Oslo Tingrett dom i en viktig sak der alders­vurderingene var hovedtema. Fem unge afghanske gutter fikk rettens medhold i at «Utlendingsnemndas avgjørelser i samtlige fem saker er basert på uriktig rettsanvendelse, feil faktum, og uriktig bevisvurdering. Det er innhentet aldersundersøkelser uten at det var rettslig grunnlag for dette. De konkrete alders­vurderingene i samtlige fem saker er uriktige. Beviskravet er satt for lavt. Resultat fra de medisinske aldersundersøkelsene har uriktig blitt tillagt avgjørende vekt. Disse feilene har innvirket på avgjørelsenes innhold, og medfører at samtlige fem avgjørelser er ugyldige». Et stort antall sakkyndige vitner, undertegnede inkludert, ble hørt i saken, som har stor prinsipiell betydning for hvordan Utlendingsnemnda (UNE) bruker og vektlegger de medisinske aldersundersøkelsene. Regjerings­advokaten har anket dommen, som dermed ikke er rettskraftig.

Lukkking av epifyseskiver skjer gradvis gjennom barnealder, i et fastsatt mønster men med individuell variasjon i hastighet, blant annet avhengig av genetikk, ernæring, sykdom og omsorg. Bildet viser venstre hånd fra gutt med kronologisk alder 15 og skjelett-alder 14 år. Takk til Lil-Sofie Ording Müller og Derk Avenarius for røntgenbildet.

Lukkking av epifyseskiver skjer gradvis gjennom barnealder, i et fastsatt mønster men med individuell variasjon i hastighet, blant annet avhengig av genetikk, ernæring, sykdom og omsorg. Bildet viser venstre hånd fra gutt med kronologisk alder 15 og skjelett-alder 14 år. Takk til Lil-Sofie Ording Müller og Derk Avenarius for røntgenbildet.

BioAlder

I juni 2017 presenterte OUS Avdeling for rettsmedisinske fag det matematiske verktøyet BioAlder, etter omfattende og langvarig forberedende arbeid. Også Barnelegeforeningen var representert i referansegruppen. Problemet er dessverre likevel ikke løst. Selv om referansegrunnlaget for vurdering av røntgenbildene er blitt bredere, og den naturlige variasjonen i skjelettets modning blir tydeligere for UDIs saksbehandlere, viser kunnskapsoppsummeringen bak verktøyet at det ikke finnes medisinske metoder som kan eliminere den biologiske variasjonen i menneskets utvikling fra barn til voksen. Det vil alltid være usikkerhet – i begge aldersretninger – og menneskes alder kan derfor aldri bestemmes basert på skjelettmodning og tenner alene.

Referanser:

  1. «Aldersbestemmelse av mindreårige asylsøkere» (Annexstad, PAIDOS 4-2010). 
  2. «Aldersbestemmelse av mindreårige asylsøkere – et medisinsk skjelett i skapet» (Annexstad, Muller, Fagerli, Størdal og Aarseth) publisert i VG den 04.01.2016.