Acta Paediatrica - Internasjonalt tidsskrift med Skandinavisk profil

Alle norske pediatere kjenner Acta Paediatrica - som lesere, forfattere eller fra «highlights» i Paidos. Acta ble grunnlagt i 1920 av den svenske barnelegen Isak Jundell (1867-1945) (1). Han var redaktør frem til han døde.

Av Alf Meberg, Associated editor og Hugo Lagercrantz, Editor-in-Chief, Acta Paediatrica

Jundells visjon var å skape et høykvalitets internasjonalt pediatrisk tidsskrift. Artiklene ble derfor de første årene trykket på både engelsk, tysk og fransk. Første nummer kom ut i mars 1921. Så 100-års jubileet nærmer seg. Gjennom alle disse årene har Acta publisert vitenskapelige arbeider fra hele verden, men bevart en Skandinavisk profil (2). Dette ble spesielt markert med nummer dedikert norsk (februar 2011), dansk (februar 2012) og finsk (februar 2013) pediatri, sendt ut til alle medlemmer av de respektive lands barnelegeforeninger. Mange norske barneleger har publisert artikler i Acta, og hatt stor nytte av tidsskriftet i sin forskning og faglige oppdatering. I tillegg til regulære nummer har Acta gitt ut ca.500 supplement med spesielle tema, og proceedings fra kongresser og symposier. Flere norske doktorgrader er trykket som supplement til Acta.

Acta har gjennom de snart 100 år gjennomgått betydelige endringer, også lay-outmessig. Figur 1 viser hvordan omslagene har vært utformet. Mange eldre kolleger vil ha et nærmest emosjonelt forhold til den helblå utgaven i et hendig format. Tidsskriftet hadde da navnet Acta Paediatrica Scandinavica. Med økende internasjonalisering ble navnet siden endret tilbake til Acta Paediatrica.

En rekke banebrytende arbeider har gjennom årene vært publisert i Acta, f. eks. Gudrun og Bengt Hagbergs studier over forekomsten av cerebral parese i Syd-Sverige (3), det første arbeid som dokumenterte at cøliaki var forårsaket av glutenintoleranse (4) og at fenotypen av phenylketonuri  kunne forebygges ved diett (5). Fra Norge publiserte Gro Harlem Bruntland under sin pediatriutdannelse studier over vekstparametere hos Oslobarn i Acta i 1975, hvor hun også viste økning i forekomsten av adipositas (6). Fra de Skandinaviske land, med oversiktlige populasjoner og gode registre, har mange epidemiologiske arbeider av høy kvalitet funnet veien til Acta.

Acta har et redaksjonkontor (Editorial Office) lokalisert til Karolinska Institutet i Stockholm, med en sjefsredaktør og en stab av «assistant editors». Rolf Zetterström var redaktør i over 40 år frem til dagens sjefredaktør, Hugo Lagercrantz, overtok i 2005. Alle sjefsredaktører har vært professorer ved Karolinska Institutet, som også står for utvelgelsen av Nobelprisvinneren i fysiologi og medisin.

Av Actas artikler er imidlertid de norske blant de som oftest siteres i andre internasjonale tidsskrift, noe som indikerer kvalitet på og interesse for norsk pediatrisk forskning.

Acta har 12 «associate editors» som har som hovedoppgave å vurdere innsendte manuskripter. To ganger i året møtes disse sammen med sjefsredaktør og assistant editors for å dele erfaringer og diskutere ulike faglige og praktiske aspekter ved arbeidet. Representant for Actas forlag, Wiley Blackwell (London), deltar i disse møtene. Alf Meberg overtok vervet som norsk associated editor etter Ola Didrik Saugstad i 2010. Tidligere hadde bl.a. professor Sverre Halvorsen ved Barneavdelingen, Ullevål sykehus hatt denne funksjonen i flere år. Acta har også knyttet til seg ca. 30 fremstående internasjonale barneleger og forskere som bistår i faglige og strategiske spørsmål («editorial committee»).

Manuskripter i form av originalarbeider, reviews, kommentar­artikler m.m. mottas fra hele verden. Antall innkomne manuskripter var 939 i 2016. De fleste av disse, 684 (73%), var «regular articles.» 266 (36%) ble akseptert for publisering. Gjennomsnittlig tid fra mottatt manus til aksept var 2,8 måne­der, mens det bare tok i gjennomsnitt 0,9 mnd. til avgjørelse om «reject.» Tematisk har neonatologi  vært et viktig område, og det samme gjelder vekst, ernæring, barns adferd og adferdsavvik, livsstil og global pediatri. Impact factor har ligget på litt under 2. Dette skyldes i stor grad at andelen originalartikler er høy. Disse har en lavere siteringshyppighet, som trekker impact factor ned, enn f eks oversiktsartikler, som siteres oftere. Selv om Acta senere år i økende grad har satset på editorials, oversikts- og kommentarartikler (ofte inviterte forfattere) har det vært en bevisst strategi å prioritere originalartikler, bl.a. for å imøtekomme doktorgradskandidaters behov for å få sine arbeider publisert.

Manuskripter som mottas vurderes av  sjefsredaktøren og videresendes (hvis de ikke primært avvises) til associate editors for videre håndtering. Associate editors kan selv vurdere manu­skriptene, men vanligvis videresendes disse til review av internasjonale fagfeller med relevant spesialkompetanse. Det søkes uttalelse fra minst to fagfeller. Figur 2 viser antall innsendte manuskripter fordelt på de ulike land i årene 2012-16.  Norge ligger relativt lavt på denne statistikken. I 2016 ble bare 12 manuskript sendt inn fra norske sykehus og forsknings­institusjoner, og 7 av disse ble akseptert. Dette gir åpenbart rom for forbedringer. Av Actas artikler er imidlertid de norske blant de som oftest siteres i andre internasjonale tidsskrift, noe som indikerer kvalitet på og interesse for norsk pediatrisk forskning.

Antall manuskript mottatt til Acta Paediatrica 2012-16 fra ulike land.

Acta ønsker fortsatt å bevare en Skandinavisk profil. Det er all grunn til at norske barneleger og forskere prioriterer Acta for publisering av sine arbeider. Det er en utfordring til det norske pediatriske miljøet å øke antall innsendte manuskripter og endre den nedadgående trenden i 2016 (fig 2).

Desembernummeret i 2016 (volum 105, No. 12) ble det siste nummer av Acta i papirversjon. Lesernes behov har endret seg i takt med  den teknologiske utviklingen, og fra og med 2017 gikk Acta over til å bare utgis online. En brukervennlig app kan lastes ned på mobiltelefon og lesebrett og gir tilgang til innholdsregister og abstracts.