Mangelen på alderstilpassede legemidler til barn er et velkjent problem. For barnelegen, sykepleieren, farmasøyten og ikke minst pasienten innebærer dette ofte en hverdag preget av kompromisser. Tabletter må deles eller knuses og blandes ut for å få rett dose. Ny teknologi omtalt som 3D‑printing av legemidler vil kunne endre denne hverdagen fundamentalt

Tekst: Gunn Therese Sørland, farmasøyt Sjukehusapoteket i Bergen, Ragnhild Haugse, farmasøyt Sjukehusapoteka Vest HF, Henrik Irgens, overlege Barneavdelingen Haukeland. Forfatterne representerer Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn

Et reelt gjennombrudd for barnemedisinen

Dagens metoder som brukes for å manipulere legemidler til barn, deling, knusing og oppløsing, gir risiko for betydelig dosevariasjon, men også feildosering (1). Med 3D‑printing kan hver tablett produseres med helt nøyaktig dose, tilpasset det enkelte behovet. Internasjonale studier har vist at 3D‑printede legemidler kan oppfylle kravene til både europeiske og amerikanske legemiddelmyndigheter (2).

For barneleger betyr dette at man kan stole på at barnet får akkurat den dosen man foreskriver – ikke mer, ikke mindre.

Behandling som faktisk kan tas

Mange barn sliter med å få i seg legemidler på grunn av ­størrelse, smak og form. Resultatet er dårlig etterlevelse, ­avbrutt behandling eller i verste fall bruk av tvang. 3D‑­printing åpner for produksjon av mini‑tabletter, sugetabletter, oppløselige filmer og gummilignende formuleringer i ulike smaker og former som kan tilpasses barnets preferanser. Denne typen barnevennlige formuleringer brukes allerede i deler av ­Europa, og internasjonale fagmiljøer peker på økt aksept og bedre etterlevelse som en viktig gevinst (3).

Håndtering av «toksiske» legemiddel 

Det er også kjent at det foregår manipulering av legemidler som krever spesiell håndtering, eksempelvis cytostatika eller andre legemidler med immunsuppresive effekter. Dette har betydelige HMS-utfordringer for både helsepersonell og pårørende som må stå med dette i hjemmet (4). Med 3D-printing vil legemidlene være klare til bruk når de leveres ut fra apoteket og videre håndtering og administrasjon har betydelig mindre risiko.

Rask respons ved legemiddelmangel

Legemiddelmangel er et økende problem, rammer ofte smale preparater og styrker og barnepasienter er spesielt utsatt. I Sverige vurderes 3D‑printing nå som løsning nettopp for å dekke hull når tabletter til barn forsvinner fra markedet (5).

Etablering av 3D-printteknologi i norske sykehusapotek vil potensielt kunne styrke legemiddelberedskapen også i Norge, fordi det blir mulig å lage 3D-printede tabletter på sykehusapotekene.

Teknologi som vil dekke barnets behov 

3D‑printing gjør det mulig å designe formuleringen ut fra barnets kliniske behov. Tablettens størrelse, oppløsningstid, smak, form og styrke kan tilpasses både alder, vekt, svelgevansker og smakspreferanser.

Det finnes ulike former for 3D-printteknologi og utviklingen har gått over flere år allerede. Det første industrifremstilte og markedsførte 3D-printede legemiddelet (Spirtam®) kom ­allerede i 2015. De siste årene er det utviklet printere som også gjør det mulig å kunne 3D-printe legemidler til den enkelte pasient på det enkelte apotek. 

Teknologien som peker seg ut som aktuell for produksjon i apotek er i hovedsak basert på et prinsipp som omtales som «semisolid-extrusion, SSE» (på norsk: «halvfast ekstrudering») som går ut på å blande virkestoff med en halvfast base av hjelpe­stoffer og deretter printe tabletter med ønsket størrelse og dose (ofte omtalt som «printlets»). Noen 3D-printere gjør det også mulig å printe tabletter med ønsket form, mens andre er begrenset til å printe tabletter med ønsket størrelse og dose. 

3D print ved semisolid-extrusion, SSE eller på norsk halvfast ekstrudering.

3D print ved semisolid-extrusion, SSE eller på norsk halvfast ekstrudering.

Mot en trygg og regulert implementering

GMP‑kompatible 3D‑printere er allerede på markedet i Europa, og er tatt i bruk i produksjon til pasienter iblant annet Tyskland, Spania, Frankrike og Estland.  Også i andre nordiske land er 3D-printing under etablering. Den svenske apotekprodusenten APL annonserte i januar 2026 at de har levert sitt første 3D-printede legemiddel (6).

I 2026 ble det også publisert en større internasjonal faglig gjennomgang som beskriver krav til kvalitet, stabilitet, dosefleksibilitet og sikker produksjon av 3D‑printede pediatriske legemidler — alt i tråd med regulatoriske forventninger (7)

Status i Norge – vi står på terskelen til noe nytt

Utviklingen internasjonalt har gått raskt. Nettverkets seminar i 2024 samlet mange interessenter og det kom frem at flere nordiske miljøer jobber for at teknologien skal bli tilgjengelig (8). Ved UiO har forskningsgruppen PersDrug flere prosjekter med mål om å utvikle nye doseringsformer og teknologier for å kunne gi persontilpassede medisiner (9). 

Per i dag har både Sykehusapoteket i Bergen og Sykehus­apotekene HF prosjekter for å etablere teknologien. Sjukehus­apoteka Vest fikk i 2025 innovasjonsmidler fra Helse Vest spesifikt for prosjektet «3D-printing av legemiddel – ny teknologi for sikrare og enklare legemiddelbehandling til barn». Målet med prosjektet er å finne ut hva som skal til for å bli i stand til å produsere persontilpassede legemiddel til barn ved å sette opp og pilotere 3D-printing av legemiddel i Norge, tilpasset norsk regelverk og kliniske behov (10). 

Dette kan altså gjøre at barneavdelinger på Vestlandet blir blant de første i landet som får tilgang til å bestille barne­spesifikke styrker av 3D-printede legemidler. 

Samarbeid mellom helseregionene vil være en viktig forut­setning for å lykkes med få rullet ut den nye teknologien. Deling av erfaringer vil sikre raskere fremgang og bidra til at man organiserer seg smartere. Produksjon nær klinikk og pasient vil gjøre dialogen mellom produksjonsavdeling og kliniker enklere, og sikre at det ferdige produktet er tilpasset det enkelte barn.

Status i Norden

Den nordiske faglige enigheten er tydelig: dette er ikke lenger et fremtidsprosjekt, men en teknologi på vei inn i klinikken. Flere apotek i Norden er allerede i ferd med å ta den i bruk. Norske sykehusapotek er med i det nordiske samarbeidet. Målet er å gjøre 3D‑printing til en del av hverdagen – og denne gangen vil barna være de første som får gevinsten av ny ­teknologi.

Referanser:

  1. Challenges and Considerations in Manipulating Oral Dosage Forms in Paediatric Healthcare Settings: A Narrative Review – PubMed
  2. Automated Non-Sterile Pharmacy Compounding: A Multi-Site Study in European Hospital and Community Pharmacies with Pediatric Immediate Release Propranolol Hydrochloride Tablets – PubMed
  3. Automated therapy preparation of isoleucine formulations using 3D printing for the treatment of MSUD: First single-centre, prospective, crossover study in patients – ScienceDirect
  4. Improved home management of oral pediatric anticancer drugs as a result of an intervention comprising practical training, written instructions and movie clips: A pilot study – Ranaa Akkawi El Edelbi, Staffan Eksborg, Jennie Ekman, Synnöve Lindemalm, 2023
  5. Med 3D-printning kan apotek fixa läkemedel och doser som har utgått – Läkartidningen
  6. Press – APL
  7. Expert opinion on extrusion-based pharmaceutical 3D printing from the European Society of Hospital Pharmaceutical Technology (GERPAC) – PubMed
  8. https://www.legemidlertilbarn.no/3d-printede-legemidler-til-barn-seminar-2024 
  9. Personalized Dosage Form Design (PersDrug) – Department of Pharmacy
  10. https://www.legemidlertilbarn.no/nyheter/innovasjonsmidler-til-prosjekt-om-3d-printede-legemidler-til-barn